Og det skulle være vår hemelighet -Andreas og min, til tennene hadde kommet sikkelig frem. Men det gikk jo ikke.Lillegutt er ikke seg selv om dagen, han er sinna - veldig sinna til han å være. Og vi får ikke lov til å komme i nærheten av munnen hans. Mating går ikke greit og han putter fingrer i munnen og gnager febrilsk - ja hele hånden putter han i munnen og ellers det han får tak i.
Når den lille skifter personlighet over natta på den måten kan en jo ikke holde "tann på vei" som en hemmelighet. Håper neste rundt blit litt lettere å takle for vår Andreas
Stakkar Andreas, høres ikke noe godt ut. Men gratulerer allikevel med to fine hvite! :)
SvarSlett