Når en har et lite menneske sovende på sin egen mage og hører den rolige pusten og ser på det fine avslappa ansiktet er livet bare hærlig. Og man glemmer alt mas og kjas, og at en har en vond kropp blir glemt for en liten stund.Man kan sitte lenge sånn med den lille sovende på fanget og bare beundre og kjenne lukten av en god og myk baby.
I går var jeg på besøk i barnehagen som jeg jobber. Noen av barna er veldig opptatt av babyen min som endelig har kommet ut av magen.
Det er en stund siden nå men like spennende er det. Og ofte får en mange fine kommentarer på kjøpet. En av gutt er veldig stolt over at min baby har samme navn som han... Han roper ut : Han heter Andreas som meg !!! - men i går kom spørsmålet; Du er det gutt eller jente ? Måtte le litt da.
Og så var det en annen gutt da som sa : Er det ikke flott at babyen din har kommet ut av magen din og at du kan se han? Jo, svarte jeg så klart - men så kom kontrollspørsmålet ; Men syns du han er fin?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar